Prolog Magnar Mikkelsen, leste denne prologen, "Ved bredden av mulighetenes hav", ved åpninga av Sametinget i Karasjok mandag 9. oktober 1989.

Hvor stort er det Sápmi vi snakker så om?
Hvem gikk opp grensen? Hvor ligger hovedstaden?
Våre egne veier og bruer, hvor leder de hen?
Nasjonaldagen vår, hvilken dato har den?
Og Sápmis grunnlov, på hvilket Eidsvoll ble den skrevet ned?
Og flagget, har det et hjemlands vinder å folde seg ut i?
Hvor er Samelands kongsslott og hovedgate?
Og folket, spredt i så mange landskap, er vi alle ført inn i tall?

Slike spørsmål i trange rom!
Tette vegger stenger oss inne.
Mørkt henger taket.
Luften vi puster i er stille og tørr.

Men jeg sier deg, sier deg det:
Lukk vinduet opp, la vinden fylle ditt øre.
Gå ut, over den skrinne molda,
over den mjuke lyngen,
opp på det nærmeste fjell,
og landskapet åpner sin favn.
Det er Samelands grunnlov,
båret av vindens tone,
skrevet i elvenes linjer,
på fjordenes breie flater.

Les skriften i fiskenes vak,
lytt til pludrende bjørk,
til rypa som kakler,
og sauen sitt såre brek.
Følg haresporet på snø og torsken sin skjebnedag.
Fra ditt nære fjell kjenner du brisen kjøle di panne.
Du skimter, gråblått, den store atlantiske strøm sige mot kysten,
innover fjorden, rik som den var
- og ennå salt, som vårt eget blod.

Her, ved den gamle verdens nordlige rand ligger Samelands vann og veier.
Her er vårt opphav.
Vi er spunnet av dvergbjørk og pors,
vugga som myrull på strå,
steget av isgrå fjorder,
båret av urstein i gråe fjell.

Men, i dette sekundet, i den neste timen, i kommende dager og år;
den paragraf og den forskrift,
det budsjett og den plan som legger din kurs
skrives ikke i breie daler, på åpne vidder, under fjellvannets mørkbotna øye.

Så reis deg fra stolen,
forlat disse trange rom, og all morken lære,
søk ut i menneskets praksis.
Les skriften i ruglete hender,
følg fiskeskøyte og plog.
Gå etter drømmekompasset vekk fra de skriftlærdes kammer.
Bær dine lengslers kartbok med deg
ut i det levende landskap,
inn i din egen dag.

Følg håpets høyder, en etter en inn i det blånende fjerne.
Gå myrlendets hovedgate mot skogholtets slott.
Følg forventningenes blinkende bekker ned befrielsens breie dal.
Lønna skal ferden skjenke.
Du møter den nye dagen, så blank og stille.
Regnet begynner å falle, mildt.
Du klatrer den siste skrenten
skimter i horisonten statelige fjell, kvite av rettferd,
veldige sletteland av ømhet.
Der framme øyner du kysten.
Svakt kruser vinden ei sitrende flate.

Du stanser og står der,
står der - og her, nå og alltid,
mennesket ved bredden av mulighetenes hav.

Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold

Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen. (magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629

Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka jastra@gdansk.sprint.pl

Tilbake til hovedsida